Bildet er hentet fra: http://www.kreativtforum.no/
De fleste som kjenner meg vet at Urge har blitt min favorittdrikk. Det søte klisset jeg en gang i tiden syntes smakte gress er nå blitt et avhengighetsobjekt i hverdagen, som jeg gjerne bruker mine siste stipendkroner på. Avhengigheten har faktisk blitt så ille at jeg begynner å mistenke tilsetningsstoffer av det ymse slaget etter at den på nytt har kommet i produksjon. Jeg klarer meg rett og slett ikke uten!
Uansett, jeg hadde hørt rykter om at Urge Intense (med caffein-carbo-guaranasmak) hadde kommet på markedet og var selvfølgelig mer en villig til å teste den ut! Designet kom selvfølgelig som en tiltrekkende magnet og plutselig lå den i handlevogna. Jeg var ikke mer enn halvveis inn i bilen da jeg måtte åpne for å smake, men det som rant ned i halsen var ikke det jeg forventet i det hele tatt! Var det en lurebrus som hadde sneket seg ned i Urgeboksen min?? Hvor ble det av URGEN? Det er nesten at jeg begynner å lure på om det er blitt sånn at man enten har valget mellom å satse på design eller kvalitet på smaken hvis man skal lansere et nytt produkt... Det smakte fortsatt kliss, men ikke Urge. Det hele endte med at kjæresten fikk resten, og det sier mye. Normalt pleier jeg ikke dele Urgen min med noen! Han syntes forresten at den smakte kjempe godt og vi kranglet på veien hjem om den smakte Urge eller ikke (noe den IKKE gjorde).
Jeg vet det er en "energidrikk", men hvorfor la den smake som alle andre energidrikker? Hvorfor ikke beholde essensen fra sin "storebror"? Poenget er: man kan ikke kalle en Urge for en Urge hvis det ikke er Urge!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar